Post 8. mars og kjerringer i alle kjønn

Kjerringer som kan fly har et annet navn.

Vi har gjennomgått tiår på tiår med kvinnefokus og kamp for kvinners rettigheter.  Etter fokus på oppvaskhansker og kjoleforklær, zalo og salmiakk i en periode, dukket Nora for alvor opp og Dukkehjemmet (Ibsen) ble rokket ved. Kjerringa i det hjemmet var Torvald.

Ei kjerring, av norrønt kerling, er ei gift kone eller ei gammal kvinne av det breie lag av folket. Ordet seier noko om kjønn, samfunnslag og alder eller ektesapeleg status; for somme kan det ha ein negativ biklang eller bli oppfatta direkte nedsetjande (Wikipedia, 2020).

Noen av oss vokste opp med sannheter som viste seg ikke å holde mål. Sannheter og illusjoner fra 60- og 70-tallet falt for mange i grus på 80- og 90-tallet da vi etablerte oss med barn og familie og forstod at vi var nettopp det: kvinner. For da angrep kjønnsrollene – eller naturen, vil enkelte påstå – oss i et bakholdsangrep vi ikke var forberedt på etter kjønnsfornektelsen i oppveksten.

For enkelte av oss var det selvfølgeligheten som falt. Selvfølgeligheten vi var oppdratt i og som vi trodde på: menn og kvinner er like og har de samme rettighetene og mulighetene i samfunnet. I arbeidslivet og på hjemmebane.  Det er ingen forskjell på menn og kvinner bortsett fra den soleklare fysiske variasjonen. Visste vi. Jeg skal si vi var en god del kvinner og mødre i sjokk på den tiden. Barnetroen falt.

 Vi var i sjokk over at selvfølgeligheten ikke eksisterte allikevel. Vi ble skutt på fra alle hold. Vi var hjemmeværende med barn – og ble skutt på. Vi gjorde karrierer – og ble skutt på. Vi klatret Kilimanjaro alene – og ble skutt på. Vi fødte fire barns (gjerne hjemme i stua) og kjøpte Volvo stasjonsvogn – og ble skutt på. Vi tok utdannelse etter utdannelse – og ble skutt på.  Og det var kjerringer som skjøt. Kjerringer av begge kjønn. Og dette er min påstand:

     Kjerringer kommer i alle kjønn (Udland, 2014)

 Det som kjennetegner ”kjerringer” med negativt fortegn er vel nettopp det at de ikke evner eller ønsker å se en sak fra flere sider. Heller enn å bruke tid og energi på å se på/være nysgjerrig på andre virkeligheter og forklaringsmodeller, skyter de fra sin egen snevre og rigide lille hofte og tegner et bilde av sin private virkelighet som den eneste sanne og som de må beskytte med liv og lemmer og skarpe tunger. For tenk om det finnes flere virkeligheter og alle er like gyldige?

Kanskje forveksler vi begrepet kjerring med janteloven (Sandemose, 1933)? Janteloven trenger vi ikke – men den er nå i hvert fall kjønnsnøytral:

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro at du er like meget som oss.

Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Du skal ikke tro du at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Dårlig samvittighet er noe kjerringer liker å forsøke å påføre andre og hverandre. Det er nok det sterkeste våpenet deres. Jeg tror ikke at et annet menneske kan gi deg dårlig samvittighet. Det er din tolkning og mottakelse av uttalelser og hendelser som kan gi deg en følelse av dårlig samvittighet. Det er alltid en sender og en mottaker og du kan velge å ta imot og/eller hvordan du vil ta imot.

Forsøker noen å kaste en ball av dårlig samvittighet mot deg, så forsøk og ikke ta imot og se hva som skjer. Føler du det allikevel? Den dårlige samvittigheten? Da kommer den kanskje fra deg selv? Dårlig samvittighet kan vi bruke til en eneste ting: å korrigere oss selv. Kan vi ikke det, må vi godta. I begge tilfeller slipper den dårlige samvittigheten taket og oppdraget er fullført: handling eller aksept. Ta et valg. Ett av to.

Bak ønsket om å tilføre andre dårlig samvittighet ligger ofte misunnelsen og bak misunnelsen ligger usikkerheten og bak usikkerheten ligger kanskje mangel på kunnskap, en vanskelig oppvekst og et menneske som deg og meg.

 Selv om vi forstår hvor kjerringa kommer fra betyr det ikke at vi må konfrontere henne. Det beste er ofte å la henne falle på stengrunn. Når kjerringa så reiser seg med skrubbsår på knær og nese kan det være han begynner å tenke seg om. Til slutt:

"Et dukkehjem handler ikke om kvinnens frigjøring, men menneskets frigjøring", skal Ibsen selv ha sagt om Et Dukkehjem.

 Så må vi passe oss for å ikke bli en kjerring som klager på en kjerring som klager på en kjerring. Denna kjerringa tror at mye er gjort med nysgjerrighet og et åpent sinn. Takk for mangfoldet!

Med vennlig hilsen
Karina Udland

PS: Kjerringer som kan fly blir ofte kalt noe helt annet.

---

Bibliografi

Ibsen, H. (u.d.). Mitt Dukkehjem.

Sandemose, A. (1933). Janteloven.

Udland, K. (2014, 11 5). Hentet fra https://sorrymum-of-norway.blogspot.com/2014/11/kjerringer-kommer-i-begge-kjnn-om.html#more

Wikipedia. (2020, mars 13). Wikipedia. Hentet fra https://nn.wikipedia.org/wiki/Kjerring